Ibsen er verdens mest spilte dramatiker, etter William Shakespeare, så det er ikke uvanlig å finne Ibsen-oppsetninger på Norges «største og ledende» teater. I år har Nasjonalteateret satset ekstra stort med hele tre forskjellige Ibsen-stykker i løpet av sesongen (selv om ikke alle fikk være på scenen like lenge…). I forbindelse med oppsetningene arrangerer Nasjonalteateret såkalte Ibsen-omvisninger på utvalgte lørdager gjennom høsten. Foreløpig er det fortsatt mulig å få med seg omvisninger et par lørdager i desember, i hvert fall frem til den 19. Om ikke coronaviruset har andre planer, da… Omvisningene starter klokken 12:00 og varer i ca. 45 minutter.
Jeg er ikke helt sikker på hva forskjellen er mellom Ibsen-omvisningene og det Nasjonalteateret kaller “Omvisninger for alle” som holdes på flere dager og tidspunkter, foreløpig ut januar, 2021.
Jeg var på omvisning en regntung lørdag og det var god å komme seg inn i fojaeen med sine gylne detaljer og røde løpere oppover trappene. Omvisningen startet med en liten oppdatering hva gjelder planene til Nasjonalteateret fremover. Teateret skal nemlig stenge for renovering (og utvidelse?) i 2022. Deretter skal det være stengt i 6 år (!!). Renoveringen er visst sårt nødvendig og skal i følge guiden, i tillegg å forbedre den utvendige fasaden og interiør inne, sånn som takmaleri med sprekker, også sette rommene tilbake til sin originale prakt. I mellomtiden fortsetter Nasjonalteateret å holde forestillinger på Kanonhallen på Løren, og antageligvis noen andre steder også, som ikke er helt bestemt enda.
Før omvisningen fortsatte innover i bygningen, ble det pekt ut noen morsomme, bortgjemte detaljer i foajeen, nemlig en sommerfugl og lerkefugl i takmaleriet ved inngangspartiet til ære for Nora fra et Dukkehjem og Agnes i Brand («Agnes, min deilige sommerfugl!»). Se om du legger merke til dem neste gang!
Så startet selve omvisningen. Guiden var blid og kunnskapsrik, og det var tydelig at han likte å dele tankene sine med andre. Tema skled bort fra Ibsen ganske lenge, med artige anekdoter om divaer og drama både på og bak scenen opp gjennom årene. Det var stillig å se skuespillernes venteværelse, det rød rommet, hvor de sitter både før og under forestillinger når de ikke er på scenen. Rommet er dekorert i samme stil som da teateret først ble bygget, men dette er også et av rommene som skal bli enda nærmere det det en gang var under oppussingen. Til å være i bruk, er det et veldig gammeldags og regalt rom. Jeg er en fan.
Noe særlig struktur på omvisningen var det ikke. Når Ibsen-tema kom tilbake, hjalp det å ha litt bakgrunnskunnskaper, for navn på diverse familiemedlemmer, steder og stykker ble for eksempel slengt ut, uten at man ble forklart all verdens, annet enn gjennom konteksten. Guiden likte også å tenke på hypotetiske scenarioer, for man vet jo ikke om Ibsen var en sånn eller slik person eller om han oppførte seg på denne måten eller på en annen måte. Flere ganger delte guiden ønske om å kunne ha vært flue på veggen hos familien Ibsen så man kunne ha visst mer.
Relevant til både Ibsen og Nationalteateret var fortellingen om da teateret ble bygget på slutten av 1800-tallet. Ibsen og Bjørnson var begge i slaget og konkurrerte særdeles seg i mellom. Selv om det var Bjørnsons sønn, teatersjef Bjørn, som sto for utvelgelsen av det første stykket som skulle settes opp, var ikke ikke selvsagt hvem det skulle bli. Begge forfatterne argumenterte sterkt for sine respektive stykker. Løsningen ble at ingen av dem fikk det som de ville. Til slutt ble det holdt tre åpningsforestillinger over tre dager. Først ut var Holberg, deretter Ibsen med En Folkefiende, og tilslutt Bjørnsons Sigurd Jorsalfar.
Villanden 
Den utrolige historien om den kjempestore pæra
Det jeg syntes var morsomst med Ibsen-omvisningen hadde lite å gjøre med Ibsen, men desto mer å gjøre med omvisningsdelen. I tillegg til det rød rommet, fikk man en real tur både på og bak scenen. Vi fikk sett kulissene til både “Villanden” og Ibsen-klassikeren “Den utrolige historien om den kjempestore pæra.” Man fikk også titte inn på kongefamiliens balkong.
Alt i alt var omvisningen helt OK og en fin måte å få litt kultur og teater inn i hverdagen på, uten å hverken tømme sparegrisen eller bruke all verdens tid. Tenk på det mest som en omvisning generelt, heller enn en Ibsen-spesifikk så blir du ikke skuffet. Igjen, så er jeg altså ikke sikker på hva forskjellen er mellom Ibsen-omvisningen og den de kaller “Omvisning for alle” som “tar deg med til noen av teatrets unike rom og scener. Du får også bokstavelig talt gå i Ibsens og Bjørnsons fotspor og høre spennende historier fra teatrets åpning i 1899 […] og fra i dag – for kanskje du lurer på hvordan et rehabilitert Nationaltheater vil kunne se ut i fremtiden?” Det høres liksom litt kjent ut. Uansett, hvis du synes det er morsomt å se hvordan ting faktisk er bak scenen så er dette turen for deg!